Laurisilva and Other Wanderings
Sjøområdene rundt øyene er kalde på grunn av havstrømmene fra de sydlige, kalde, breddegrader. Når de når de nordlige delene av Kanariøyene, fanges fuktigheten av den tette vegetasjonen i fjellsidene. Vegetasjonen agerer som en svamp, kondenserer fuktigheten i store draper og frembringer et fenomen som kalles horisontalt regn.
Dette sitatet fra WWFs websider er en beskrivelse av de spesielle værforholdene på Kanariøyene. Beskrivelsen kom i en mail fra Trudi Jaeger en gang i mai og var en av de mange referansene hun ønsket å dele med meg. Siden høsten 2014 har vi hatt en samtale om hennes arbeider og jeg har lagt merke til at Jaeger henter kunnskap fra mange forskjellige kilder: bade kunsthistoriske, litterære og mer faktaorienterte. Dette sitatet slo meg som viktig i forhold til Jaegers arbeider. Spesielt skildringen av landskapet som en aktør vekket min nysgjerrighet. I tillegg var det interessant at dette særpregete værfenomenet utspilte seg som det jeg oppfattet som et slags horisontalt bilde uten et bestemt fokuspunkt. Uten å fullstendig gripe sammenhengen forstod jeg hvorfor hun hadde sendt meg teksten.
Jaegers malerier og tegninger har ofte utspring i landskaper og steder som berører henne. Hun jobber stedsrelatert i en direkte respons til landskap og sted. I arbeidsprosessen kan kroppens bevegelighet og den konsentrerte tilstedeværelsen minne om en meditativ performans. I Laurisilva and other wanderings har hun særlig jobbet ut i fra to steder. Oktober 2014 hadde hun et lengre opphold i det nord-østlige område av Tenerife der hun gikk lange turer i Teno-fjellenes vulkanske landskap. Parallelt hadde hun flere arbeidsopphold på fjellet i Hemsedalstraktene. Jaegers vandringer i landskapet er viktige innganger for å forstå arbeidene hennes. Det er en parallell mellom forflytningene i terrenget og bevegelsene på papiret og på lerretet. De forholder til hverandre både konkret og metaforisk.
Jaeger beskriver arbeider sine som en vedvarende undersøkelse av de samme problemstillingene. Dette resulterer i arbeider, oftest på papir, der linjenes rytme, strekens vekt og rommets tematikk står i sentrum. Jaeger har holdt på med sine undersøkelser i flere tiår. I samtidskunsten er det igjen blitt en opptatthet av direkte observasjon gjennom natur- og stedstudier. Derfor treffer Jaegers arbeider en nerve i kunstfeltet akkurat nå.
—
Christine Hansen er fotograf og kunsthistoriker. Hun har blant annet utforsket ulike aspekter ved det menneskeskapte landskapet i sine fotografiske arbeider. Doktoravhandlingen hennes A Trip Through The Ordinary Landscape. Perspectives on Photography’s Role in Contemporary Art (2012), som diskuterer fotografiets flytende karakter i kunstfeltet er også en omfattende studie av fotografiske landskapsprosjekter. Hansen er kunstkritiker og arbeider som førsteamanuensis i kunst og teori på Kunst- og Designhøgskolen i Bergen.